HISTORIEN OM BOBBAND

Litt seinere på våren ble de spurt om å spille på Kjærringvik-festivalen med blant andre DeLillos. Et kvantesprang fra Haukerød pub’n. Roy hadde fått blod på tann og takket ja. Nå trenger vi hjelp, Roy, var Eldars kommentar. Eldar fikk sin gode venn og fantastiske gitarspiller Ståle Sønderål Wick og Hans Marius Christensen på trommer med seg, fra sitt band i Sogndal. Roar Skjelbred spurte Eldar om han kunne opptre på låvefesten hjemme på gården hans. De kjente til hverandre fra før, og Eldar visste at han var veldig dyktig på bass, han studerte faktisk bass på konservatoriet i Stavanger. Han ble spurt, og takket ja til å være med på spillejobben. Philip Andersen hadde ingen kjennskap til Dylan, men med enorm erfaring fra progrock fra 70-tallet. Satte han preg på Dylanlåtene. Torsdagen før konsert var alle samlet hos Roy Einar. Vi hadde rigget opp et øvingsanlegg i kjelleren og en campingvogn som vi sov i. Nå gikk det i øvinger, spising, drikking, fram til konserten lørdagkveld. Fred Otto Evensen som hadde booket oss inn, var nok litt nervøs på om det holdt mål, for han dukket stadig innom øvingslokalet, men smilte bredere og bredere for hver gang han kom innom. Han kunne også fortelle om at det var utsolgt med billetter. 2000 mennesker skulle altså se dette bandet, som Fred Otto kalte BOBBAND. Siste kveld før konserten disket Leif Johansen opp med et herlig grillmåltid, det har for øvrig blitt en tradisjon. Konserten ble nok en gang en suksess. Roy ble spurt på direkten om å spille året etter også. Det takket han igjen ja til. I mellomtiden ble det litt lenge uten å holde konsert, så vi kontaktet Haukerød pub’n, om å gjøre en ny spillejobb. De var klare som bare det. Kjempestore forventninger fra både oss og publikum, ble skuffende greier på grunn av lydproblemer. Vi skulle ta oss av lyden selv, og det gikk dårlig. Heldigvis var allerede Kjærringvikfestivalen alt booket. Roy og Eldar var på leit etter band på nytt. Ståle ble igjen spurt, og takket ja, i tillegg kjente han en trommeslager fra Trondheim, som het Tommy. Tommy spilte heavy rock. Han hadde nok litt tilpassningsvansker i forhold til det BOBBAND drev med. På bass hadde de med Fredrik, som de måtte plukke av litt funk. De hadde også da booket seg inn på Prommenade Cafeèn på fredagen, der de holdt en 2 ½ times konsert uten pause i febertemperaturer på scenen. Dagen derpå var det festival i vika. Roy og Eldar var ikke helt fornøyd med konserten, men det var godkjent fra publikum og arrangør.
Nå hadde Frank Iversen som Eldar kjente fra Sogndal flyttet til Sandefjord. Han hadde kjøpt seg en akustisk bass. Vinterstid var det igjen Haukerød Pub’n. Frank ble spurt om han hadde lyst til å spille bass på konserten. Bandet spilte der som en trio, det fungerte meget bra. Frank som er en briljant gitarist, begynte å øve på bassen. Han hadde ikke noe forhold til Dylan på den tiden. Frank gjorde en god jobb, og har siden fulgt bandet, og lagt seg opp en bunke Dylan plater i hylla. Dette ble bandets så langt siste opptreden på Haukerød. Konserten ble veldig fin, nydelig stemning, og god lyd. Det gav mersmak, og bandet åpnet utestedet ”Bar1756”. På lydprøven den dagen 16 mai 2003 dukket Åge Thorvaldsen opp. Det hadde begynt å regne, og han søkte ly, mens bikkja, Lucas lå på utsiden og sov. Bandet plundret med lyden, og Åge hoppet opp og skrudde lyd for dem. ”Her hadde det vært fint med litt rytmer” sa han. Senere samme kveld dukket han opp med en skarptromme, og en bærepose med mer eller mindre hjemmelagde rytmeinstrumenter. Bandet hadde en flott akustisk sound. Konserten ble igjen tatt godt imot.
Sommeren 2003 var det nok en gang Kjæringvikfestival. Åge var på ferie, bandets fjerde trommeslager måtte inn. Det var en gammel kjenning av Eldar fra Sogndal. Stig Ronny Moe hadde fartstid fra hardrock han også, men i motsetning til forrige TrommeTommy hadde han en mer ydmyk tilnærming til låtene. Det fungerte så bra med Stig både spillemessig og sosialt, at bandet ikke glemte ham. Han var bosatt i Oslo, og det var nok geografien, som gjorde at han ikke ble spurt om å fortsette. Tom Dreng var ny gitarist av året. Han var en kamerat av Eldar, og trakterte gitaren utmerket. Konserten ble en skikkelig opptur.
Høsten 2003 begynte det å bli en fast stamme i bandet til Roy og Eldar. Frank var blitt fast bassist og Åge Thorvaldsen fast på trommene. Den høsten gikk bandet i studio igjen, og laget plata Tangled up in blue . En søndag fra klokken 09.00 – 22.00 hos Hallstein Larsens Sarg Studio var opplegget. Da de gikk derifra den kvelden hadde de spilt inn 10 låter live i studio. De holdt et releaseparty på Corner Pub i november 2003. Bandet hadde laget intro og outro video til konserten. Det var en virkelig fin konsert, men det man husker best, er kanskje at Frank var syk. Han satt på en stol hele konserten og kikket ned i gulvet. Siden av ham stod det en bøtte. I pausen måtte han ut å kaste opp, før de kunne fortsette. Det var aldri et alternativ for ham å avlyse. Den vinteren gjorde de flere konserter sammen.
Til nå hadde de bare spilt i Sandefjord. I løpet av vinteren og våren 2004 spilte de i Kongsberg, Larvik og Oslo. De var spent på hvordan de ville bli mottatt utenbys. Det gikk veldig bra. Ingen i Kongsberg visste noe om BOBBAND, annet en at de som hadde sett spredte plakater om at de spilte Bob Dylan låter. Det kom noen Dylan entusiaster, men mange som bare stakk innom et tilfeldig sted. Det ble etter hvert fullt hus, og et høydepunkt var når 100 mennesker på en rangel blir helt stille og følger med på ”Not dark yet”.
I Oslo spilte bandet på en årlig treff på Two dogs pub holdt av Dylantologisk forening. Bandet gjorde suksess også hos Dylanklanen. Der fikk BOBBAND kontakt med Terje Steinsrud som holdt på å skape Dylanfestivalen på Beitostølen. Bandet ble med på festivalen et år seinere, men gjorde en avtale om en familietur til fjells vinteren 2005.
Ny Kjærringvikfestival nå som fast band + Tom Dreng på gitar fra året før. De gjorde en helt grei konsert, og ble spurt om å opptre året etter, bandet takket ja, men det viste seg at det var kommet nye kniver i skuffene på Kjærrigvik. Bandet spilte ikke på festivalen 2005.

  <----    ---->