HISTORIEN OM BOBBAND

Bandet har sitt utspring i Roy-Einar Dreng sin 40 årsdag i det herrens år 2000. Alle som var invitert på festen var klar over at Roy spilte gitar til hjemmebruk og at det var Bob Dylan repertoaret bestod av. Eldar Kyrkjebø, Roys svoger tok noen telefoner til venner og familie og ordnet en 3 timers seanse i Sarg-lydstudio på dagen sin. Leif Johansen, Fred Otto Evensen og Eldar Kyrkjebø hentet Roy på jobb tidlig formiddag og tok han med inn i kjelleren til Leif der det var gitar, munnspill, og alle Dylans tekster. ”Du skal i studio om to timer, og spille inn en plate med 3 eller 4 låter. Velg dem ut nå, øv!, var klar beskjed fra Eldar”. I mens satt gutta der og koste seg med godt drikke og hørte på. Det vil si Roy brukte første timen på godt drikke han og, før det gikk opp for ham at vi mente alvor. Det var ganske utenkelig for ham å skulle gjøre plateinnspilling.
Plate ble det med 4 spor. Det var sangene, Song to Woody, To make you feel my love, Tangled up in blue og Things have changed. Sist nevnte sang, som var Dylans nyeste sang på den tiden, var Roys siste sang på plata og en ubevisst beskjed om at Roy skulle bli artist.
Senere samme kveld var det 40-årsdag, og plata ble spilt rykende fersk hele kvelden. Det varte ikke lenge før folk hadde hørt om plata, og at venner og bekjente fikk brent flere eksemplarer av de 4 platene som var førsteopplaget. Spørsmålene om å holde konsert kom ofte, noe Roy ikke kunne se for seg i det hele tatt. Eldar som hadde tatt initiativet til plata hadde sterk tro på at Roy vil gjøre en flott opptreden på en scene, men Roy selv var ikke like overbevist. De ble enige om å gjøre en opptreden sammen. Eldar var på mange måter oppdratt av Roy når det gjelder gitar og Dylan, så han hadde god kjenskap til Dylan. Allerede i 1989 lå det ei plate på platespilleren til Eldar, som forandret Eldar. Han møtte musikk som betyde noe for ham, og han var fast bestemt på å lære seg å spille gitar. Hvor kom den plata fra? Det var i følge søstera Kari, plata til Roy. I de neste årene forfulgte han nærmest Roy, for å lære å spille gitar og nye Dylanlåter. De to første årene hadde Roy, en uskreven oppgave med å holde gitaren til Eldar stemt.
Fra 1994 til 1998 dro Eldar til Sogndal for å studere, eller kanskje vel så mye å være student, og få mest mulig ut av den tida. Der startet han og Knut Thomas Ueland opp bandet ”Eldars”. Navnet var gitt oss da vi ikke hadde bandnavn, og vi skulle være med på en studentplate. Navnet kunne tyde på et danseband, men var et rockeband som slo godt ifra seg i sogn. I Sogndal hadde Eldar også blitt kjent med Frank Iversen, som på den tiden spilte gitar. Da Eldar flyttet hjem til Sandefjord hadde han 4 år med sceneerfaring, og hadde funnet ut at det ikke er sangteknikk, spilleteknikk, men det å kjenne sine låter godt å gjøre dem på sin måte med innlevelse, noe han hadde lært av Roy. I Sogndal spilte Eldar mange andres låter, og skrev låter selv, men vel hjemme forstod han at sine egne låter ble fattige i forhold til Dylans, og at Dylan er noe mer enn andre store artister. For dem begge var det altså Dylan som var greia.
Haukerød Pub’n var første spillejobb for de to uten artistnavn. Det var et passe avsidesliggende sted å holde konsert en fredagskveld i januar. De rigget selv opp et enkelt lydanlegg og spikret opp en scene. Det ble fortalt oss at det til vanlig kanskje var en 10-15 personer som vanket der på en fredagskveld. Den kvelden var det overfylt, ca 130 personer var der. Det var mange venner og kjente som hadde tatt turen til Haukerød den kvelden, og folk i nærheten hørte om at det var bra med folk på pub’n. De stimlet til. Det var ikke nok glass på huset, så folk måtte be om påfyll. Konserten ble en suksess. De fikk 500 kroner som de gav til Philip Andersen som lydmann, og de skaffet Pub’n en måneds omsetning i baren.
  ---->